Sosialpsykologi

Jeg skal skrive litt om Sosialpsykologi. Det er et veldig bredt tema, så jeg har måtte utelate noe. Jeg har valgt å fokusere mest på hva sosialpsykologi er og den eksperimentelle sosialpsykologien som begynte på 1900-tallet. Jeg har også skrevet kort om viktige personer innenfor sosialpsykologi og hva de står for og er kjent for.

Litt om sosialpsykologi

Sosialpsykologi er egentlig en blanding av sosiologi og psykologi, men jeg skal fokusere på den delen av sosialpsykologi som handler om psykologi.

Sosialisering er en del av utviklingen vår, den handler om forholdet til andre mennesker. Sosialpsykologien er den delen av psykologien  som handler om   påvirkningen mellom mennesker og sosiale sammenhenger.  Det er de oppfatningene og holdningene vi har til oss selv og andre mennesker, verdier, sosiale systemer og den aktuelle situasjonen som påvirker våre sosiale omgivelser. Den psykologiorienterte sosialpsykologien fokuserer på hvert enkelt menneske/individ og prøver å skjønne hvordan tankene, følelsene og atferden vår blir påvirket av andre mennesker. Egentlig så bygger denne retningen på den naturvitenskapelige tilnærmingsmåten som psykologi vanligvis baserer seg på. Sosialpsykologien er eksperimentell, dette kommer jeg tilbake til senere. Forskere som forsker på sosialpsykologi legger veldig ofte vekt på det sosiale og hvordan vi oppfører oss sammen med andre personer eller i situasjoner.

Her er et bilde av sosialiseringsprosessen, du kan se at familie er det som påvirker oss mest, så venner osv. Vi blir påvirket gjennom hele livet gjennom mennesker, sosial kontakt, miljø og mange andre faktorer.

Den eksperimentelle sosialpsykologien

Den eksperimentelle sosialpsykologien begynte i USA i begynnelsen av 1900-tallet. Det ble det gjort mange klassiske eksperimenter, for eksempel gruppepåvirkning, holdninger og fordommer. De mest sentrale forskerne i sosialpsykologien er Muzar Sherif som gjorde gruppeeksperimenter i begynnelsen av 1950-årene, Solomon Asch som gjorde konformitetsstudier i den samme perioden, og Stanley Milgram som gjorde lydighetseksperimenter i 1961. Den eksperimentelle sosialpsykologien er preget av laboratorieforskning eller kontrollerte felteksperimenter. Målet med eksperimentene er å undersøke og finne ut menneskers reaksjoner under så kontrollerte forhold som overhode mulig. På denne måten forsøker forskerne å finne ut av allmenne lovmessigheter for hvordan mennesker påvirker hverandre begge veier, og hvordan de blir påvirket av de gruppene de hører til.

I 1970-årene ble denne typen eksperimentell sosialpsykologien utsatt for kritikk, både fordi den overser helt hvordan mennesker blir påvirket av de konkrete sosiale miljøene de lever i til hverdags, men også fordi de eksperimentene som ble foretatt, ofte utsatte deltakerne for betydelige psykiske belastninger og ikke sjelden innebar at de ble feilinformert om hva eksperimentene virkelig gikk ut på. Selv om dette har vært tilfelle så spiller den eksperimentelle delen av sosialpsykologien fortsatt en stor rolle innenfor sosialpsykologien. I dag er det innført strenge etiske regler for hvordan man skal utføre eksperimenter uten at forsøkspersoner ikke skal bli utsatt for uheldige bivirkninger etter å ha deltatt i eksperimentene.

Det er mye man kan stille seg kritisk til i sosialpsykologi og psykologi generelt, og det finnes gjerne flere teorier om èn og samme ting.

Sosialpsykologi er noe som enda blir forsket på. Den eksperimentelle sosialpsykologien er lett å kritisere. Vi vet ganske mye om det, men det er nesten enda mer vi ikke vet. Hvert enkelt individ er jo forskjellig, de har blitt oppdratt forskjellig, ulike gener, ulik miljø osv. Selv søsken eller tvillinger kan være svært forskjellig fra hverandre, hver minste faktor spiller inn. Det er nok nesten helt umulig å finne ut hvorfor mennesker reagerer som vi gjør i ulike situasjoner, fordi alle reagerer ulikt. Uansett hvor mange eksperimenter de gjør så kan de bare finne ut hvordan de fleste ville omtrent reagert. Hvordan mennesker påvirker hverandre er et interessant, men vanskelig tema. Det har vært forsket på lenge, men uansett hvor mye dette blir forsket på så er det igjen vanskelig å vite. Noen mennesker blir lettere påvirket enn andre, og andre mennesker har lettere for å påvirke enn andre, dette går tilbake til begynnelsen av sosialiseringsprosessen. Alle blir påvirket ulikt, og påvirker ulikt.

Kjente modeller, spørsmål og teorier

Georg Herbert Mead: Han tar utgangspunkt i om hvordan psyken vår egentlig er knyttet til den ytre sosiale virkeligheten, og hvordan den har påvirket eller påvirker hvordan vi er og oppfører oss, eller med andre ord vår identitet, personlighet og væremåte.

Diane Baumerid: Hun har laget en egen modell om 4 forskjellige oppdragelsesstiler som da er; 1. den autoritære, 2. den uinvolverte, 3. den ettergivende og 4. den autoritative oppdragelsesstilen.

Pierre Bourdieu: Var en fransk filosof og sosiolog, som var opptatt av at mennesket har forskjellige former for kapital. Han skiller mellom tre forskjellige: økonomisk, kulturell og sosial kapital.

David Riesman: Han mener at det finnes tre sosialkarakterer som er basert på samfunnstyper opp gjennom historien; den tradisjonsstyrte, den indrestyrte og den gruppestyrte.

Gustav Le Bon: Det som har veldig stor påvirkningskraft på oss er grupper, likegyldig om vi liker det eller ikke. Han skrev "massenes psykologi" hvor han skrev om for eksempel massehypnose, senere har mange sosialpsykologer blitt inspirert av arbeidet hans.

Kurt Lewin: Han er en tysk-amerikansk psykolog fra 1920-tallet. Han var professor ved universitetet i Berlin. Etter hvert begynte han å lage sin egen beslektede retning, den kaltes Felt-Teorien. Han leverte viktige bidrag til forståelse av mange ting, der i blant: motivasjon, følelseslivets psykologi og personlighetens psykologi. Dette betydde ganske mye for sosialpsykologien. Han ble etterhvert sett på som grunnleggeren av moderne eksperimentell sosialpsykologi som gruppedynamikk.


Kilder
Boken Psykologi 2 - skrevet av Ole Schultz Larsen, Åste Herheim, Hilde Deschington, Elisabeth Staksrud, Kari Frank.
http://snl.no/sosialpsykologi
http://www.sv.uio.no/psi/forskning/vi-forsker-pa/sosial/